Click here for English version Allegretto var så heldige å få ta en prat med sjefdirigent for Oslo-Filharmonien, Vasily Petrenko tidligere i år. Her forteller han om ideer for tiden fremover med orkesteret og hvordan de fleste av oss har mer kjennskap til klassisk musikk enn vi kanskje er klar over Vasily Petrenko er nå inne i sin tredje sesong som sjefdirigent for Oslo-Filharmonien. Den profilerte dirigenten, som også er sjefdirigent for Royal Liverpool Philharmonic Orchestra, har gjennom de siste årene satt sitt preg på det norske hovedstadsorkesteret, både i kommunikasjonen med publikum, men også blant musikerne selv. «For meg har den store forandringen vært at vi nå er mer åpne. Hvis orkesteret ønsker å uttrykke følelsene deres, enten individuelt eller som en gruppe, nøler de mindre enn før. Da jeg kom hit – og jeg sa dette åpent til orkesteret, klarte jeg ikke tyde om de virkelig nøt å spille eller om de kun var ute etter å treffe alle notene. Jeg mener det viktigste er følelser, det er det vi bringer til verden, og det gjelder all slags musikk. Når du hører på musikk tenker du vanligvis ikke over hvordan musikken er oppbygd eller hvem som spiller hva, bare yrkesmusikere gjør det. For vanlige folk er det følelsene som er viktigst og dette er noe jeg nå mener vi har oppnådd,» forteller Petrenko. Dette er dog ikke den eneste forandringen Petrenko ser etter han inntok rollen som sjefdirigent. «Vi spiller et bredere repertoar nå, iblant inkluderer vi noe visuelt sammen med musikken. Nylig hadde vi til og med en sandkunstner her. Vi har også utvidet vår satsing på de yngre. Jeg tror hele organisasjonen nå innser at vi er her for alle i byen, ikke bare de veldig selektive, som vi selvfølgelig også er her for og setter stor pris på, men vi er her for alle. Hvem som helst kan komme og ha det fint på konsert!» «Ni av ti melodier har klassiske røtter» En meget attraktiv gruppe konsertgjengere er det store antallet studenter i Oslo. Med et totalantall på flere titalls tusen er studenter en vesentlig del av innbyggermassen i Oslo, men ikke like sterkt representert på klassiske konserter. Et spørsmål er om Petrenko tror det følelsesmessige uttrykket han har fått frem i orkesteret kan forsterke koblingen mellom publikum og musikere, slik at også nye publikumere lettere blir trukket inn i musikken og konsertopplevelsen. «Jeg håper det. Et aspekt er selvfølgelig musikken, et annet er å komme på en konsert sammen med et veldig stivt og konservativt publikum hvor man blir sett ned på for å juble for mye. Jeg tror ikke det er noe som skjer her og jeg vil selvfølgelig ønske alle studenter hjertelig velkommen.» Det virker likevel som om tanken på å dra på en klassisk konsert for noen virker litt «skummel», enkelte har også uttrykt forestillinger om at de må ha en viss forkunnskap om musikken for å kunne ha glede av en klassisk konsert. «Du trenger ikke ha noen forkunnskaper», sier Petrenko. «Mange folk tror det er en lang rekke tradisjoner man må innfinne seg etter som publikumer, men det er det ikke. Utenom at man skrur av mobilen, hvertfall setter den på lydløs». Petrenko forklarer også hvordan de fleste av oss egentlig kjenner til klassisk musikk, uten at vi vet det selv. «Plukk opp telefonen din og spill av hvilken som helst låt. Ni av ti melodier vil trolig ha klassiske røtter. Så vi kjenner klassisk musikk, bare innser det ikke.» Foto: Mark McNulty/EMI Classics En ting er hva man gjør for å påvirke publikum når de allerede er i stolene, en annen er å få dem dit i utgangpsunktet. I en by med et enormt antall arrangementer og kulturelle tilbud må man jobbe hardt for å skille seg ut i mengden. Petrenko avslører at orkesteret jobber med flere ideer for å nå ut til studenter og et yngre publikum, slik at det å gå på en klassisk konsert skal bli enda mer tiltalende. «Vi ser på hvordan vi kan gjøre konsertene enda mer tilgjengelig for studentene. Selv har jeg noen ideer blant annet om hvordan vi kan la studenter få tak i de beste setene i salen til en god pris, ikke kun seter langt bak i salen. Forhåpentligvis kan slike tilbud trekke inn noen nye publikumere. Det vil også bli konserter med filmmusikk, blant annet med John Williams snart. Vi gjør konserter med et stort spekter av musikere, konserter i samarbeid med band, utendørskonserter, det er mange ideer om slike arrangementer. Jeg planlegger late night-konserter for studenter og et yngre publikum. Kanskje fredager klokken 9 på kvelden, muligens hvor du også kan ta med deg en drink inn i salen? Her også vil musikken være mer lounge-type musikk, ikke noe veldig seriøst og du vil kunne slå av en prat med musikerne etterpå. Dette er en ide jeg ser på hvor jeg også setter pris på tilbakemeldinger og innspill.» Ut fra dette er det klart at for alle som ønsker å ta et dykk ned i symfonisk musikk, vil det være mye å velge i mellom. Fra et publikumsperspektiv er det veldig spennende å høre alle ideene og tankene rundt nye vrier på konsertopplevelsen, noe som tydelig viser at orkesteret er veldig interessert i å invitere inn stadig nye publikumere til å nyte den opplevelsen det faktisk er å se 100 elitemusikere gjøre det de kan best! Klassiske toner gjennom film og spill Samtidig, hvis man er en nykommer til klassisk musikk og har lyst å bli bedre kjent med musikken, kan det å finne et utgangspunkt være en utfordring. Petrenko har noen gode tips til hvor man kan begynne. «Det er så mange steder man kan starte. Du kan for eksempel starte med Nøtteknekkeren, forskjellige stykker av Strauss, og du kan til og med starte med The Beatles som nå er ansett som klassisk. Eller du kan starte med lydsporet til eksempelvis Avatar, skrevet av James Horner som tragisk døde for kort tid siden. Jeg dirigerte faktisk premieren av hans dobbelkonsert for fiolin og cello. Dette er klassisk musikk skrevet av en komponist i vår tid. Samme med John Williams, som fremdeles lever, hvis du hører på musikken fra for eksempel Jurassic Park vil du høre ordentlig skrevet klassisk musikk. Til venstre: John Williams (foto: JWFan.com)Høyre: James Horner (foto: Sylvia Wells) Videre kan du også gå til det meste av dagens dataspill. Du kan starte med gamle strategispill som Heroes og gå videre til Civilization som har mye musikk! Fallout 4 har store mengder klassisk musikk, The Last of Us har også mye god musikk, det samme med The Witcher 3, bare for å nevne noen. Men du er ikke i en konsertsal, du er i aksjon i spillet. Vi er omringet av klassisk musikk, vi bare innser det ikke.» Petrenko forlenget nylig kontrakten sin med Oslo-Filharmonien til 2020. Vi ser frem til å se hva mer han har i ermet for det norske publikum i årene fremover. Neste konsert for dirigenten med Oslo-Filharmonien er torsdag 04.02 og fredag 05.02, da med blant annet Sjostakovitsj’ femte symfoni. Dette er en fascinerende komposisjon både musikalsk, men også fra et historisk perspektiv. En perfekt mulighet for å bli bedre kjent med orkesteret og et høydepunkt av musikk fra det 20. århundre. Ta med deg vennegjengen og nyt opplevelsen!
