James Horner hadde siden 2012 hatt en mer eller mindre frivillig sabbat fra filmverdenen. Etter The Amazing Spider-Man komponerte han musikk til filmen Romeo & Juliet fra 2013, hvor musikken hans ble erstattet i siste liten etter filmen gjennomgikk store endringer. Han var også tilknyttet Ender’s Game før også den filmen ble utsatt for massive mannskapsendringer. Var James Horner rett og slett gått ut på dato for Hollywood I 2014 dukket det derimot opp nye prosjekter, både i og utenfor Hollywood. Et av disse var Wolf Totem, regissert av franske Jean-Jacques Annaud som tidligere hadde jobbet med Horner på tre filmer, deriblant krigsfilmen Enemy at the Gates. Wolf Totem er en kinesisk-fransk film basert på boken med samme navn av kinesiske Lu Jiamin. Filmen forteller historien om en student som i 1969 blir sendt til indre Mongolia som lærer for gjeterne der. Der lærer han om gjeternes bånd til ulvene, som er truet av myndighetene i området. Filmen ble lansert på nyåret i år og er allerede valgt som Kinas Oscar-kandidat for 2015. Musikken i Wolf Totem er Horner på sitt beste. Han fikk praktisk talt frie tøyler til å følge sine instinkter og resultatet snakker for seg selv. Vi snakker stort orkester, storslåtte temaer og godt håndverk i beste Horner-stil. Albumet åpner med hovedtemaet, som bærer størsteparten av musikken. Etter en intro av etniske vokaler hører vi det majestetiske og storslåtte temaet fremført av hornene, før temaet igjen spilles av etniske instrumenter, deriblant en kinesisk erhu. An Offering To Tenger viser Horners evne til å skrive lange musikalske sekvenser som strekker seg over flere scener. Dette gir en helt spesiell flyt både til musikken og filmen, noe man ofte ikke får oppleve i dagens filmmusikk. 2:20 ut i sporet får vi et frenetisk actionmotiv spilt av fioliner. Den hektiske og anspente stemningen fortsetter, med elementer som kan minne om actionmusikken fra The Amazing Spider-Man. Brått skifter musikken uttrykk til det melankolske, før vi igjen hører hovedtemaet, denne gang av fioliner fremdeles like melankolsk og nedstemt. Wolves Attack The Horses er et fantastisk actionspor som også demonstrerer flere av Horners signaturtrekk gjennom karrieren. Stykket bygger seg gradvis frem mot et skifte rundt 2:30. I minuttet før hører vi orkesteret bygge opp spenningen gjennom et rytmisk motiv i strykerne, skarptromme og trompeter som tidvis dukker opp som små penselstrøk på det musikalske lerretet (ikke ulikt deler av musikken i Apollo 13). Etter 2:30 hører vi en klassisk Horner-signatur, med en pianotekstur han også brukte i actionfilmer som Aliens, med mørke, korte og hurtige toner, i samspill med slagverk og strykere. Wolf Totem består av det ene høydepunktet etter det andre og jeg skal ikke trekke frem alle her. Et annet fantastisk spor er Hunting the Wolves som viser hvordan en actionsekvens kan tonesettes uten at man må fokusere på høyest mulig lydvolum, men snarere kan bygge opp spenning rundt smarte instrumentvalg/orkestrering og kyndig bruk av tempo. Albumet runder av med et av Horners vakreste stykker på flere år: Return to the Wild. Stykket tar hovedtemaet gjennom utallige variasjoner rundt om i orkesteret og når temaet spilles for fullt i all sin prakt fire minutter ut i stykket skal det mye til å ikke se for seg vidstrakte, fargerike landskaper og nydelig natur. Dette er filmmusikk på sitt beste! James Horner og Jean-Jacques Annaud (foto: Milan Records)
