Siden forrige konsert har Håkon Samuelsen lagt opp musikerkarrieren og det er nå Mari Silje alene som står i bresjen for konserten. Dette er ikke den eneste endringen med årets konsert, som nå er lagt til Furnes kirke. Lørdag 15. desember spilles det to konserter, en kl 17.00 og en kl 20.00.

”Når jeg nå tar julekonserten vider alene så var det naturlig å gjøre et par grep, og et av disse var å legge konserten til Furnes kirke, som også er min hjemkirke,” forteller Mari Silje.

Foto: Jason Rich

Hun kan videre fortelle at innholdsmessig vil konserten være omtrent som før, noe som betyr at publikum kan glede seg til opptredener av musikere i verdenseliten. Klassisk julekonsert har alltid vært kjent for å trekke store internasjonale navn innen klassisk musikk og i år er intet unntak.

Gullrekka av gjester ledes an av to solister som de som har fulgt Klassisk julekonsert gjennom tiden vil dra kjensel på. Sopran Sylvia Schwartz gjestet konserten for første gang i 2006 og har senere vært tilbake ved flere anledninger, senest i 2013. Den verdenskjente fiolinisten Kirill Troussov gjestet også Klassisk julekonsert i 2006 og nå er han tilbake for å glede juleglade nordmenn nok en gang. Seg imellom har de en imponerende merittliste som inkluderer fremføringer på mange av verdens mest berømte scener, deriblant Berlin Staatsoper, Concertgebouw i Amsterdam, Wiener Staatsoper og Bolsjoj-teatret i Moskva.

Sopran Sylvia Schwartz

Fiolinist Kirill Troussov

Mari Silje har også fått med seg det ettertraktede orkesteret New Ideas Chamber Orchestra, og hun har også hentet inn et kor i verdensklasse. ”Jeg gjorde noen innspillinger sammen med Voces8 i London og holdt kontakten med dem. De har en gruppe med oppadkommende sangere , kalt The Voces8 Scholars og det er disse har jeg invitert til Norge. De synger utrolig fint, så jeg gleder meg veldig!” .

I tillegg til julekonsert arrangerer Mari Silje denne uken en masterclass for 12 heldige, unge fiolinister fra Mjøsområdet, i alderen 8-9 år til rundt 20. De utvalgte får spille sitt utvalgte stykke med pianist, foran Mari Silje og publikum, i Prøysenhuset 11. og 12. desember. Deretter blir det tilbameldinger og innspill fra Mari Silje. Noen av de utvalgte deltagerne får også opptre på julekonserten. ”Det blir en form for åpen undervisning. Jeg har hatt stor nytte av dette selv, og jeg håper også disse studentene vil få noe ut av det. Å holde en masterclass blir også noe nytt og spennende for meg, og jeg håper jo det, ved siden av julekonserten, kan være med på å inspirere neste generasjon”, forteller hun spent.

Med et såpass bredt spekter av musikere følger også et tilsvarende bredt og spennende program. Det er bare  å glede seg til blant annet utdrag av Bachs dobbelkonsert for fiolin, deler av De fire årstidene av Vivaldi, musikk av den norske komponisten Ola Gjeilo, kjente og kjære julesanger og selvfølgelig som seg hør og bør; avslutning med allsang av ”Deilig er jorden”.

Billetter er fremdeles tilgjengelig og kan kjøpes her.

Innlegget Klassisk julekonsert er tilbake! dukket først opp på Allegretto.

In 2018 alone we have been fortunate to get his edgy, and at the same time also celebratory and catchy F1-theme, a stunning score for the TV-series Yellowstone, starring Kevin Costner, and finally the gem Crazy Rich Asians which both deliver sweeping, romantic themes and captivating jazz pieces that will have you humming the score for hours after the film has ended.

He is also known for films such as Avengers: The Age of Ultron, Thor: The Dark World, Iron Man 3, The Mummy, Fast and Furious films 5-8, Now You See Me 1 & 2, and even video games like Far Cry 3, Call of Duty and Assassins Creed: Black Flag. To mention but a few.

Thursday October 25th music lovers in London will be treated to a spectacular show, when the composer returns to the Royal Festival Hall, two years after his last concert in the city. Conducted by the composer himself, the Philharmonia Orchestra and a full choir will perform highlights from Tyler´s illustrious career.

The composer is no stranger to London, having recorded a number of his projects in the city, with the same orchestra that he is leading on stage for this concert.

«London is like a second home to me. I record so many of my scores here and I know these musicians so well. It´s kind of like what you would find in a band, where there´s a lot of great interplay that comes from being able to read each other well. That´s why I love working with them, we all know each other and they are amazing to work with», Tyler tells Allegretto over the phone, just after his arrival in London.

Through his career, Brian Tyler has established himself as an incredibly diverse composer. Comfortable in virtually any musical style, he has a knack for identifying both stylistic and thematic traits which perfectly suit the accompanying story and imagery. Tyler also does not shy away from thematic writing, something which over the last 10-15 seems to have fallen out of favor in Hollywood, with modern scores some times being likened to more sound design than musical compositions. Thematic writing has, on the other hand, in some circles been labeled as «dated». Still, some composers, like Brian Tyler, succeed at both writing memorable themes which the audience can recognize and follow along with the story and characters, but he also manages to do this without writing anything that sounds like the music of yesteryear.

«The old-school way of writing leitmotifs and themes that are memorable adds emotional resonance and a historical nostalgia. When you meet a new character and hear a new theme in the beginning of the film, it helps make you feel like you know them by the middle part of the film. You recognize the theme, which almost creates history with the story that you wouldn´t otherwise have. 

I learned a lot from the past while at the same time I´m not afraid of the present or the future either. I studied modern classical music, hip-hop, indie-rock, and so on. All of these are things I embrace, and it´s not necessary for a score to be purely one or the other. I feel it´s sad when people end up choosing a side, where it´s either «thematic» or «modern». I think you will find my music reflect all my influences, from modernity to classicism», says the composer.

Brian Tyler while conducting. Image Credit: Stefania Rosini 

Like the structuring of a film score, the concert program also follows a consciously designed arch, created to take the audience on a journey through these highly diverse subject matters and different musical approaches.

«There´s a carefully planned throughline that is designed to take the audience through anything from superheros to action music and Formula 1 to smaller and very emotional pieces like Crazy Rich Asians and Far Cry. It´s a big range and working out the program ends up being almost like working on an album. You want to have a feeling of an inhale, exhale, inhale, exhale musical narrative, so I´ve worked very hard on making everything work as one cohesive whole.»

Tyler´s  diversity is not limited to the genres of films he can tackle and the musical styles he employs, but also is shown in his skills as a performing musician. He regularly will record himself doing solos on e.g. piano and guitar, additional percussion and he also conducts at the scoring sessions. Not all composers choose to conduct their own music, but Brian Tyler sees this as the final piece of crafting the performance of the piece

«The best way for me to get across just what I had in mind when I composed something is by also doing the conducting. I also think I do better at conducting than I do at communicating with other conductors. It´s kind of like how I will do a lot of soloistic instrument playing myself, as opposed to talking to another musician recording it. Again it´s about communication and I often find it easiest to get what I have in mind by just doing it mysellf.» Tyler explains.

Having been inspired by Star Wars in his youth to start looking into classical composers and orchestral music, Tyler is excited by the idea that film music concerts may open the doors into that same realm for a number of audience members who may never have seen a live orchestra before.

«I love when they do film music concerts, because I know how it can also serve as a gateway into orchestral music for a number of people that aren´t familiar with it. For me, Star Wars was at the core of what got me looking into classical composers, and in turn set me on a path to become a pianist and a composer. And it´s always a treat on occasions where people have come up to me and told me they had never seen an orchestra before and were thrilled by the experience».

Brian Tyler conducts the Philharmonia Orchestra on October 25th at 19.30. Tickets are available here.

Innlegget Brian Tyler returns to London dukket først opp på Allegretto.

Den nå 86 år gamle komponisten har tidligere sagt han føler seg for gammel for slike langturer, men han har nå altså bestemt seg for å ta turen over dammen. Først ut er London, hvor Williams dirigerer London Symphony Orchestra i det som blir en fullsatt Royal Albert Hall. Konserten går av stabelen 26. oktober og ble utsolgt på under en halvtime. Sist gang Williams holdt en konsert i London var i 1998!

Nå har det derimot blitt annonsert at dette ikke blir eneste stopp i Europa. En uke senere, nærmere bestemt 3. november og 4. november, dirigerer Williams Wiener Filharmonikerne. Med seg har han også cellist Johannes Moser og programmet blir en god blanding av kjente og kjære Williams-komposisjoner.

Mer informasjon om konserten i Wien finner du på nettsidene til Musikverein. Dato for når billetter blir lagt ut for salg er enn så lenge ikke kjent.

Innlegget John Williams kommer til Europa dukket først opp på Allegretto.

He started off by writing the first orchestral video game score for a PlayStation game with 1997’s The Lost World, which accompanied the Steven Spielberg movie of the same name. In 1999 he worked with J.J. Abrams for the first time, on the hit TV show Alias. In 2004 he also came on board on Abrams’ popular new series Lost. They have forged a strong friendship and when Abrams went on to feature films with Mission Impossible 3 in 2006, Giacchino  also came along.

His first feature film score however, was for Brad Bird’s animated movie The Incredibles in 2004. The score, with its’ jazzy 60’s sound and reminiscent of John Barry’s James Bond-scores, was very well received and cemented Giacchino’s relationship with Pixar.

Since then, Giacchino has been a regular collaborator with Pixar, writing scores for movies like Ratatouille (his first Academy Award nominated score), Cars 2, Inside Out, and Up!, the latter landing Giacchino his first Oscar during the 2010 Academy Awards.

He has also quickly become a go-to guy for big, thematic orchestral scores, something that at times seems like is a dying breed in Hollywood.  This has landed him scoring assignments such as Star Trek, Mission Impossible, Jurassic World, Rogue One, Dr. Strange, the two latest Planet of the Apes-movies, and most recently Spider-Man: Homecoming. He has forged strong relations with directors such as previously mentioned J.J. Abrams and Brad Bird, Colin Trevorrow, Pete Docter, Andrew Stanton and Matt Reeves. This year Michael Giacchino turns 50. To celebrate this talented and prolific composer, Avex Classics International is arranging a spectacular concert at the Royal Albert Hall in London. Conducted by Ludwig Wicki, who knows Giacchino well from working with him on Jupiter Ascending as well as Star Trek Live to projection, the Cinematic Sinfonia  orchestra and the English Chamber Choir will perform pieces that span Giacchino’s 20 years in Hollywood.

Michael Giacchino will attend and also conduct parts of the concert. No birthday celebration is complete without your close friends, so Abrams, Bird, Trevorrow and Reeves, in addition to Rogue One director Gareth Edwards and Lost-director Carlton Cuse have all also announced their plans to come to London.

This will be a night to remember with huge orchestral swells, intimate, melodic solos, and a magical and emotional journey through the musical world of Michael Giacchino.

We’ve assembled a small Spotify playlist to get you introduced to this world of musical wonder. Please note that this does not necessarily reflect what pieces will be played at the concert, but serves as a good introduction to Giacchino’s music and as a demonstration of his diversity and talent.

Michael Giacchino at 50 will be held at the Royal Albert Hall on October 20^th. Tickets are still available at the web sites of the Royal Albert Hall.

Innlegget Michael Giacchino turns 50 dukket først opp på Allegretto.

Veien etter Pas de Deux

«Det var jo et av de store spørsmålene; Hvor går man, etter å ha spilt inn Horner med helt ny dobbelkonsert, og det store lydbildet som var gjennomgående for den første platen? Håkon og jeg satt her og tenkte «Hva har vi om vi ser her hjemme?». Vi kom da inn på temaet skandinaviske og nordiske filmer og TV-serier, som de siste årene har fått et stort løft, for ikke å nevne alle de gode bøkene som også har kommet. Men hva er lydbildet til alt dette – hvordan låter det?», forteller Mari Silje.

Mari Silje og Håkon Samuelsen, og James Horner her avbildet i Stavanger under Norgespremieren på Pas de Deux i 2015. Foto: Jostein Hakestad

De to søsknene er ikke kjent for å mangle initiativ og kort tid senere hadde de fått kontakt med aktuelle komponister, som alle sa ja til å bidra til prosjektet. Blant annet Johan Söderqvist, komponisten bak «Broen», Frans Bak som komponerte musikk til «Forbrytelsen» og Uno Helmersson.

«En forskjell fra forrige album er at vi denne gangen ikke bare gikk rett til en konkret komponist, men heller gjorde research for å finne ut hvordan vi kunne gjenskape den klangen og stemningen vi ville ha. Sånn at når du hører det kan du kanskje se for deg å være i en slags mørk og mystisk nordisk skog. Vi ville unngå nordlys, fjord og fjell, men gå litt inn i det mørke uten at det blir for dystert», fortsetter hun.

Fruktbart samarbeid

Samarbeidet med komponistene beskriver hun som veldig nært og bra. «De har alle invitert oss inn og latt oss komme med innspill. Samtidig, i likhet med da vi jobbet med James Horner, så er dette meget dyktige musikere som vet hvor de vil. Vi får komme med forslag og ideer, samtidig som resultatet fremdeles bærer komponistens egen signatur og særtrekk».

«Timelapse» – stykket som fanger lytteren

Albumet åpner med stykket «Timelapse» av Uno Helmersson. Dette er hentet fra filmen Magnus og blitt arrangert spesielt for albumet. Det er ikke overraskende at Mari har valgt akkurat dette stykket til å åpne «Nordic Noir». Det er catchy, melodisk og vakkert. Og viktigst av alt vekker det interesse for hva som kommer etter.

Noir-sjangeren kjennetegnes ved mystikk, mørke, karakterer hvor overflaten kun er en fasade for avgrunnen som skjules rett bak. Hovedpersonene har også sine laster og det er veldig lite som er svart/hvitt i denne sjangeren.

Uno Helmerssonkompositör filmmusik

Ólafur Arnalds’ «Near Light» overtar stafettpinnen fra «Timelapse», og her bidrar også Håkon Samuelsen, på cello, noe han også er på flere av de andre stykkene på albumet. Håkon la opp som musiker tidligere i år for å gripe andre muligheter, men han har vært mye involvert i arbeidet med denne platen.

Etter det energiske «Timelapse» blir «Near Light» en mykere og mer tankefull opplevelse som trekker lytteren mer inn i retning av den stemningen man assosierer med noir-sjangeren. Bena er godt plantet på bakken samtidig som det også inneholder mystikk og at ikke alt komponisten ønsker å si blir fortalt i store ord, metaforer og brede penselstrøk.

The Mist av Frans Bak og «en vekker midt i burgeren»

Komponist Frans Bak

Videre overtar danske Frans Bak, kjent fra blant annet krimserien «Forbrytelsen». I stykket «The Mist», som forøvrig er delt i tre, blir vi med ett trukket inn i et lydbilde preget av både akustiske instrumenter og elektroniske teksturer. Som tittelen tilsier er det en slags dis over det hele, spesielt i første halvdel av «Part 1» før vi kommer over i et melodisk parti hvor Mari Silje og Håkon spiller sammen, akkompagnert av strykere. Denne slags «disen» som ligger over hele stykket, aksentuerer tvetydigheten og kontrastene man finner i nordisk noir mellom den tilsynelatende roen på overflaten og det mørket som holdes skjult under. Mari Silje kommenterer også hvordan stykket kan gi assosiasjoner til livet i omtrent hvilken som helst nordisk storby, noe jeg sier meg enig i.

Som på albumet Pas de Deux har også Arvo Pärt fått innpass. Denne gang med stykket Darf Ich som blir en kontrast til «The Mist» som kommer rett før på albumet. Ut av tåken dukker dette stykket opp som en nøysomt plassert vekker og et brytningspunkt  mellom stykket av Frans Bak og det etterfølgende stykket av svenske Johan Söderqvist.

«Albumet har et lydbilde jeg føler meg veldig hjemme i, og slik var det også naturlig å ta med Arvo Pärt nok en gang. Og når vi snakket med komponistene som bidro til albumet om Pärt så oppdaget vi også at han var en direkte inspirasjon for musikken i «Nordic Noir» og slik ble det veldig naturlig at hans musikk ble med», forteller Mari Silje. «Jeg elsker det stykket, jeg elsker å spille det på konsert. Det ga mening å plassere stykket akkurat her på platen, rett og slett som en slags vekker «midt inne i burgeren»», fortsetter hun.

Johan Söderqvist med viktige bidrag

Love & Rage (Norsk tittel: «Vannvittig forelsket»)  er et spesialarrangert stykke fra filmen med samme navn. I denne danske filmen fra 2009 møter vi den sosialt mistilpassede, men musikalsk begavede Daniel. Han blir sammen med klassevenninen og cellisten Sofie, hvorpå Daniels mentale tilstand raskt begynner en nedadgående spiral med ubegrunnet sjalusi, raseri og irrasjonelle handlinger. Musikken klarer også her å fremstille disse bildene på en smakfull og direkte måte uten å bli overdådig. Det er gjennomgående mørkt, og elektroniske elementer bidrar til å gi en «unaturlig» følelse til det hele. Mari Siljes stemme kan man se på som Daniels endeløse kaos i eget hode. Spinnende rundt ifra det ene følelsesmessige ekstrempunktet til det neste, hvor eneste felles trekk er at han ramler stadig lenger bort fra realiteten rundt seg.

Johan Söderqvist

Når vi nå er såpass godt bevandret inn i det menneskelige sinn og inn i det abstrakte, kommer «Study in Rituals» inn som et nytt interessant stykke. Hese toner fra fiolin og cello kontrasteres mot strykere og elektronikk i et meditativt, flyktig og svevende preludium skrevet av Johan Söderqvist. Igjen er mystikken og det mørke fra noir-sjangeren tydelig i forgrunnen, og følelsesmessig blir det gjennomgående mer hintet og antydet enn fremhevet i det åpne hvor den emosjonelle stien går. Mari Silje forteller om en litt annerledes måte å jobbe med med «Prelude»: «Vi dro til Sverige bare Håkon og jeg, og satt sammen med Johan Söderqvist og utforsket klangbilder og lyder. Det var en spesiell utfordring å ikke ha noen føringer, bare lage noe sammen i øyeblikket der og da. Vi forsøkte oss blant annet på å stemme ned instrumentene, noe som ga denne litt hese lyden du hører på opptaket.»

«Part 1» og «Part 2» er skrevet av Uno Helmersson. Førstnevnte fortsetter i den meditative retningen vi hørte i «Prelude», mens del 2 er mer energisk, rytmisk og dramatisk. Det bygges opp til et spenningsklimaks som brått brytes etter ca to minutter, hvorav det siste minuttet blir en tankefull pustepause etter det hele. Det er noe folkelig og et hint av noe spirituelt over «Study of Rituals» uten å valse inn i religiøse eller overnaturlige tematikker. Dette gjør det til et av de mest interessante stykkene på albumet, selv om det ikke blir like «catchy» som «Timelapse» eller har den samme melodiske styrken som deler av «The Mist».

På vei ut av den mørke skogen – avslutningen av platen

Det folkelige aspektet fortsetter videre inn i neste stykke; et arrangement av Geir Tveitts «Vel komne med æra» som opprinnelig er basert på en seremonivise fra Tveit-gården. Etter dramatikken i siste del av «Study of Rituals» blir også dette en slags overgang inn til det siste stykket på albumet som er Ólafur Arnalds’ «World of Amber». I dette siste stykket veksler fiolinstemmen mellom rolige oppadgående og nedadgående løp, sparsommelig akkompagnert, før etterhvert Håkon Samuelsen på cello kommer inn som et nøkternt tilskudd i den siste delen av stykket. Det er mindre dramatisk enn mange av de tidligere stykkene, men lar også slik lytteren hente inn igjen pusten helt på tampen. Likevel er det elegant tilbakeholdent, rent og samtidig spørrende. Avslutningsvis fortsetter derfor den moralske tvetydigheten og den forsiktige magefølelsen av at det ligger mer og lurer her enn ved første øyekast. Stykket avsluttes nokså brått og som lytter blir spørsmålet «Kommer det ikke mer?» hengende. Men dette spørsmålet dreier seg mer om albumet enn stykket. Man blir rett og slett en smule hekta. Det er en times lang reise i et tidvis mørkt landskap, men likevel vil man høre mer. Gjennom hele albumet klarer Mari Silje å balansere på eggen mellom følelsesmessig nøkternhet og det kalde følelsesløse. Slik oppnås en mystikk og fascinasjon som aldri gir slipp. For undertegnede var hele albumet en veldig spennende opplevelse, spesielt tatt i betraktning at min smak ellers er veldig i gaten til Horner og de større, massive lydbildene. Jeg ble hekta og ved albumets slutt vil jeg høre mer!

På topp på iTunes!

«Jeg håper jo at det er et album som vil treffe og kanskje også treffe et litt bredere publikum enn de som kjøper plater med Schumann, Brahms og lignende. Jeg synes det har et spennende lydbilde», sier Mari Silje i løpet av intervjuet. Med førsteplass på klassisk kategorien på norske iTunes for både album og singelen «Timelapse» må det være lov å påstå at albumet har funnet sitt publikum. Også det forrige albumet til Mari Silje og Håkon har også rykket opp på listene som et resultat av interessen rundt «Nordic Noir». Det er en helt annen musikalsk reise enn James Horners «Pas de Deux», og det er også mye av styrken til albumet. Det er en helt annen opplevelse musikalsk og slik blir det også et spennende album.

Torsdag spiller Mari Silje i Kulturkirken Jakob i Oslo. Dørene åpner 19.30 med konsertstart 20.30. Med seg har hun 12 Ensemble fra London og visuell kunstner Philipp Geist.  Billetter kan kjøpes hos Ticketmaster og i døren.

Forrige Yellow Lounge i Jakob kirke, med Lambert og visuell kunst av Philippe Geist. Foto: Kim Ø. Spildrejorde

Innlegget «Nordic Noir» og en prat med Mari Silje Samuelsen dukket først opp på Allegretto.

Prometheus – Ildens dikt, har Skrjabin navngitt symfonien. I gresk mytologi skapte Prometheus menneskene. Han ga dem også ilden, etter å ha stjålet den fra gudene på Olympus. Som det nevnes i programomtalen tar musikken for seg hele reisen fra «mystikkens urmørke til bevissthetens ekstatiske opplysning», som gir assosiasjoner til hvordan Prometheus også utvidet horisonten for menneskene ved å gi dem ferdigheten til å bruke ild.

Partituret har også en egen stemme for lysorgel. Skrjabin var kjent for å ha synestesi, altså at et sansesinntrykk av en type gir en reaksjon fra en annen sans. Eksempelvis kan noen «smake ord», eller som i Skrjabins tilfelle, se lyder og toner. Hver tone eller toneart gir et eget fargeinntrykk, og Skrjabin prøvde her å notere hva han så i partituret. Dette var del av hvordan han eksperimenterte med å smelte sammen ulike kunstarter og uttrykksfrormer. Lysorgelet har sjelden blitt benyttet når Prometheus har blitt spilt. Men i Oslo denne uken spares det ikke på noe, og et spesialbygget lysorgel er på plass. Fargene og lysspillet du som publikumer ser er basert på partituret og Skrjabins egne notater. I tilegg til selve orgelet vil også salen bades i fargefullt lys som en del av fremføringen.

Skrjabin, Wagner og Stravinsky i Oslo Konserthus

Selve verket er i seg selv verdt å oppleve, med en virtuos og komplisert pianostemme. Stemmen spilles denne uken av solistpianist Kirill Gerstein. Også musikalsk blir det en fargerik reise basert på ukonvensjonelle skalaer og Skrjabins egne «mystiske akkord». Alt i alt en musikalsk opplevelse helt utenom det vanlige som vil være minneverdig både for den klassiske novisen og den mer garvede publikummer.

Symfonien spilles 6. september og 7. september i Oslo Konserthus, kl 19 begge dager. I tillegg til Skrjabins 5. spilles også Fyrverkeri og Igor Stravinskij, mens torsdag spilles i tillegg en suite av Richard Wagners Parsifal. Se Oslo-Filharmoniens nettsider for mer informasjon og billettbestilling

Innlegget Sammensmelting av sanser i Skrjabins 5. symfoni med Oslo-Filharmonien dukket først opp på Allegretto.

Nå er turen kommet til Harry Potter and The Philosopher’s Stone, i Oslo Konserthus med Aalborg symfoniorkester. Søndag 22. mai går to konserter av stabelen hvor publikum kan oppleve en helt annerledes filmopplevelse. Musikken er signert John Williams og er i kjent stil full av minneverdige temaer og magiske motiver.

En konsert som dette fremhever musikken på en helt unik måte og setter fokus på samspillet mellom det visuelle og det musikalske. For de som er glad i gode filmer og god filmmusikk er dette noe som er garantert å falle i smak.

Innlegget Harry Potter Live in Concert 22. mai dukket først opp på Allegretto.

Williams var allerede en anerkjent arrangør og komponist da Steven Spielberg spurte om han ville skrive musikken til filmen The Sugarland Express i 1974. Dette ble starten på et 40 år langt samarbeid som har gitt oss filmer som Jaws, E.T., Jurassic Park, Schindlers liste og Indiana Jones-filmene.  Williams vant tre av sine hittil fem Oscar-statuetter for filmer han gjorde med Spielberg: Jaws fra 1975, E.T. fra 1982 og Schindlers liste fra 1993. Etter det første samarbeidet har Williams skrevet musikken til så godt som alle Spielbergs filmer, med unntak av Bridge of Spies fra 2015 hvor Williams var utilgjengelig som følge av en hjerteoperasjon og arbeidet med den syvende Star Wars-filmen.

Oslo-Filharmonien har tidligere fremført Williams’ musikk til Star Wars ved flere anledninger. Dette er derimot første gang en kveld dedikeres til Spielbergs filmer. Det blir et variert program hvor vi får høre alt fra det fryktinngytende haimotivet fra Jaws, barnlig eventyrlyst på flyvetur med romvesenet E.T., mindre hyggelige romvesener i War of the Worlds til majestetiske forhistoriske dinosaurer i Jurassic Park. Dirigent er selvfølgelig sjefdirigent Vasily Petrenko.

Konserten dirigeres av sjefdirigent Vasily Petrenko

Nylig ble platesamlingen John Williams & Steven Spielberg: The Ultimate Collection sluppet. Her har Williams spilt inn mange av høydepunktene fra deres samarbeid på nytt. Absolutt en plate å anbefale som oppvarming til denne konserten.

Konsertene holdes 31. mai og 1. juni i Oslo Konserthus, klokken 19.00 begge dager. Før konserten vil Vasily Petrenko fortelle om musikken i Glasshuset, klokken 18.30.
Les mer på nettsidene til Oslo-Filharmonien.

Innlegget Inn i John Williams’ musikalske verden med Oslo-Filharmonien dukket først opp på Allegretto.

Lambert (foto: Universal Music)

Nå er det like før årets første Yellow Lounge går av stabelen i Oslo, med den mystiske artisten Lambert som hovedattraksjon. Med dyremasken holdes identiteten hans skjult, og musikken hans kombinerer klassieske elementer med farger hentet fra pop, rock og electronica. For å runde av opplevelsen kommer DJ Kim Dürbeck og den verdenskjente videokunstneren Philipp Geist.

Konserten holdes i Jakob kirke, tirsdag 9. mai klokken 20.30.

Innlegget Yellow Lounge 9. mai i Jakob kirke dukket først opp på Allegretto.

Musikken på programmet er blant annet hentet fra HALO-spillene, Final Fantasy og Super Mario, samt The Last of Us, Assassins Creed og Skyrim, for å nevne noen høydepunkter. Det blir med andre ord et stort spenn i både sjanger og musikalsk omfang!
Konserter som dette er også en glimrende mulighet for å oppleve den begivenheten det er å se et fullsatt symfoniorkester spille live. Konferansier er svenske Orvar Säfström, som også er initiativtager til SCORE-konseptet. Med på laget er også sopranen Sabina Zweiacker som vi får høre i stykker fra Skyrim og Journey.

Erfaren spillmusikk-dirigent

Dirigent Torodd Wigum har dirigert lignende konserter i Trondheim og Bergen og ser frem til møtet med et engasjert publikum i Oslo.

«Første gang jeg dirigerte en konsert med spillmusikk var med Trondheim Symfoniorkester for et par år siden», forteller han.

«Jeg var ikke forberedt på den utrolige og allsidige responsen fra en stappfull Olavshallen: jubel, total stillhet, fokus, hyling, tårer, stående applaus. Et fantastisk møte med et utrolig publikum, som visste hva de kom for å høre!
Siden har jeg hatt samme opplevelser flere ganger både i Trondheim og i Bergen, og nå gleder jeg meg stort til å få dirigere «Score» med Oslo-Filharmonien i Oslo Konserthus!», sier en engasjert dirigent til Allegretto.

Torodd Wigum er dirigent under SCORE-konsertene tirsdag og onsdag neste uke.

Foaje-aktiviteter før konserten, LevelUp spiller inn podcast

I tillegg til en konsertopplevelse av de sjeldne vil det være aktiviteter i foajeen før konserten, med utstillere, muligheter for å prøve enkelte spill og en photo booth for publikumere som velger å dra opp stemningen med å kle seg ut.
Rune Fjeld Olsen og Karl-Martin Hogsnes fra Level Up kommer også, og vil ha podcast innspilling i foajeen i forkant av konserten. Vel verdt for alle spillinteresserte å få med seg!

Konserten starter kl 19.00. Aktivitene før konserten begynner da dørene åpnes kl 18.00. Konserten spilles tirsdag 6. desember og onsdag 7. desember. Billetter er fortsatt tilgjengelig, les mer på Oslo-Filharmoniens sider.

Innlegget SCORE med Oslo-Filharmonien dukket først opp på Allegretto.