For Greater Glory, eller Cristiada som den opprinnelig het, er en dramafilm fra 2012 med skuespillere som Eva Longoria, Andy Garcia, Oscar Isaac og Peter O’Toole på rollelisten.

Filmen omhandler Cristero-krigen i Mexico som pågikk i perioden 1926-1929, en borgerkrig som ble utløst av strenge anti-religiøse og spesielt anti-katolske tiltak fra myndighetenes side. En gruppe mennesker tok til våpen for sin rett til å utøve sin religion. I filmen fremstilles Cristero-krigerne i et veldig positivt lys, mens myndighetene nesten utelukkende fremstilles negativt. Dette fikk filmen sterk kritikk for. Sammen med en rotete fremstilling og litt svakt fortalt historie ble den aldri en stor suksess.

Derimot er musikken et av filmens sterke sider. James Horner tillot seg sent i karrieren å ta på seg flere mindre prosjekter. Personlig ble han aldri spesielt motivert av å skrive musikk for store blockbustere – selv om det ikke manglet på tilbud. De store budsjettene i dagens storfilmer har også medført at istedet for å forholde seg til regissør og en eller to produsenter, må komponister i dag forholde seg til kanskje så mange som 10-11 personer. Med så mange sterke meninger blir komposisjonsprosessen mer politiske enn kunsterisk. Horner ga tydelig uttrykk for at dette var et system han mislikte. Med en rekke store kommersielle suksesser på merittlisten hadde han også en solid økonomi og kunne derfor velge mindre og, for ham, mer interessante prosjekter fra et kunstnerisk perspektiv.

Musikk med klassisk forankring

I For Greater Glory serverer han derfor et mesterlig lydspor som er spekket med Horners signaturtrekk. Filmen er satt i Mexico og Horner hentet derfor frem spansk gitar og hans ofte brukte japanske shakuhachi. Sistnevnte er selvfølgelig helt feil geografisk, men er med på å fargelegge musikken på en smakfull måte, noe han også gjorde i Zorro-filmene.

James Horner dirigerer orkesteret i Abbey Road Studio i London under innspillingen av musikken til For Greater Glory

Filmen åpner med vokal av den meget talentfulle Clara Sanabras. Hennes bakgrunn fra Barcelona og en sterk, bærende stemme, gir musikken en menneskelig såvel som kraftfull start. Stemmen hennes er et av de bærende elementene i musikken. Vokal både med og uten tekst dukker opp i alt fra intime og rørende strofer til dramatiske og voldsomme scener.

James Horner diskuterer et av stykkene med solist Clara Sanabras. Foto: Sylvia Wells

Dette er klassisk filmmusikk av høyeste klasse. Det er storslått, sterkt og skyr ikke vekk fra å røske i følelsene til lytteren, i kontrast til mye av dagens filmmusikk som virker redd for å i det hele tatt forsøke å påvirke følelsene. Hele albumet er spekket med fantastiske musikkstykker, men for en oppsummering er siste stykke, som går over rulleteksten, en oppsummering av både de tematiske ideene fra filmen og det store emosjonelle spennet i musikken.

 

 

Relaterte artikler