Nå er det under to uker igjen til årets kanskje mest etterlengtede film: Star Wars Episode VII: The Force Awakens. Ti år etter Episode III og hele 32 år etter Episode VI som filmen teknisk sett er etterfølgeren til, vil vi igjen ta turen til en galakse langt, langt borte… Ved siden av kappekledde Jedi-riddere og lyssabler er John Williams’ musikk noe av det mest ikoniske denne filmserien er kjent for. I påvente av neste kapittel i sagaen tar vi derfor et lite gjensyn med musikken fra de foregående filmene. Vi starter med de tre først lanserte filmene, mens vi neste uke ser nærmere på Episode I-III. Noe som er verdt å påpeke er at selv om musikken helt klart har Williams’ signatur er den også tungt inspirert av andre klassiske verk som eksempelvis Mars fra Planetene av Gustav Holst og Vårofferet av Igor Stravinsky. Dette gjelder alle Star Wars-filmene, men kanskje spesielt for Episode IV. Kanskje verdt å tenke på at dersom man liker Star Wars-musikk er det stor sjans for at man vil finne seg godt til rette med ren klassisk musikk 🙂 Episode IV: A New Hope (1977): I mai 1977 inntraff et jordskjelv i filmindustrien da Star Wars ble lansert og raskt feide over det ganske land med en suksess og popularitet som til da var helt uten like. Mange aspekter av filmen ble trukket frem som eksemplariske, deriblant musikken. Star Wars fyrer løs fra start, med åpningsfanfaren og temaet som er så innbakt i dagens populærkultur at selv de minst filminteresserte som oftest har hørt det. Temaet, også brukt som Luke Skywalkers tema, dukker stadig opp i filmen, ofte knyttet til heroiske hendelser. Sjelden har et stykke musikk på kortere tid klart å trekke publikum inn i filmen. Denne åpningssekvensen slo pusten fra de fleste ved lanseringen i 1977 (Foto: Lucasfilm Ltd.) Videre introduserer Episode IV Leias tema, et romantisk og kanskje noe naivt tema fint passende til en idealist som ønsker seg en galakse med fred og harmoni. Temaet har også en klar romantisk undertone, som et slags hint om hva som ligger i horisonten for noen av karakterene. Vi kommer heller ikke utenom Cantina Band-musikken. Med sin bakgrunn som jazz-pianist benyttet John Williams muligheten til å slå ut håret sitt med to stykker for romvesenbandet i den lugubre cantinaen i Mos Eisley på ørkenplaneten Tattoine. Siste temaet jeg vil trekke frem er det som etter hovedtemaet er det mest brukte i filmene, nemlig det som kalles The Force-temaet. Melodien er bygget opp med en stigende struktur, som kan minne seg om det strekke seg etter noe, eller streve mot et mål. Vi hører temaet første gang da Luke Skywalker ser tankefullt ut mot solnedgangene av de to solene til Tattoine i stykket Binary Sunset. Senere ser vi hvor fleksibelt temaet når det er skrevet om som en militarisk fanfare for medaljeseremonien som avslutter filmen. Etter min mening et av de beste temaene fra filmmusikkens verden! En fantastisk utgave av The Force-temaet spilles i denne scenen. (Foto: Lucasfilm Ltd.) Episode V: The Empire Strikes Back (1980) Suksessen var et faktum og tre år etter første film kom oppfølgeren til Star Wars. Filmen åpner med et storslagent bakkeslag på isplaneten Hoth, som forøvrig er filmet på Finse og Hardangerjøkullen her til lands. Musikken i denne filmen står ikke tilbake for den første på noe område og introduserer en rekke nye temaer. Mest kjent er Imperial March, også kjent som Darth Vaders tema. Ved siden av hovedtemaet er Imperial March med sine militaristiske, brutale og iskalde toner det mest kjente og mest spilte temaet fra Star Wars-sagaen. Star Wars-magi av beste sort! Vi møter også jedimesteren Yoda, som får et vennlig, lunt og lyst tema i sterk kontrast til ondskapen i Imperial March. I tillegg får vi en slektning av Leias tema i temaet for romansen mellom Han Solo og Leia, en varm og romantisk melodi som omtrent kun blir brukt i denne filmen. Dette temaet blir spilt fantastisk vakkert i siste spor på albumet. Jedi-mester Yoda, vi blir kjent med. (Foto: Lucasfilm Ltd.) Episode VI: Return of the Jedi (1983) Da siste kapittel i denne trilogien kom ut i 1983 hadde John Williams allerede etablert en stor palett av temaer, men også her dukker nye karakterer opp som trenger sin musikalske identitet. Mafiabossen Jabba the Hutt får sitt eget tema. Den gigantiske, sneglelignende skapningen har et mildt sagt motbydelig ytre og karaktertrekkene hans reflekteres også i det musikalske, med et tema spilt på tuba. Den lettere utrivelige Jabba the Hutt går en mørk fremtid i møte etter å ha terget på seg prinsesse Leia. (Foto: Lucasfilm Ltd.) Keiseren selv, den mystiske skikkelsen som har lurt i skyggen i to filmer, kommer også frem i dagslys. Williams sparer ikke på virkemidlene når han bruker mannskor, dype toner og et nifst, dystert tema. I motsetning til Darth Vaders tema gjenspeiler keiserens tema ren ondskap, istedenfor det «muskuløse» og brutale temaet til Vader. I Episode VI dukker selveste keiseren omsider opp i egen person. (Foto: Lucasfilm Ltd.) Luke og Leia avsløres å være søsken! Hvem hadde trodd det? Dette trengs det selvfølgelig også et tema for å markere og er igjen beslektet med Leias tema. Jeg mener at både Leias tema og Han Solo/Leia-temaet fra forrige film er sterkere temaer enn dette, men det fremhever likevel en viktig del av historien. Hvis man skal hamle opp med et høyteknologisk, ondt galaktisk imperium er det tydeligvis ingen vei utenom å engasjere en haug overtroiske og oppfinnsomme teddybjørner med rare luer, kjent som Ewoks. De små skapningene på skogmånen Endor får også et oppløftende, lett og småkomisk tema som virkelig får godt med armslag gjennom actionscenene i slutten av filmen. Glem Navy SEALS, her er det teddybjørner med trespyd som er tingen! (Foto: Lucasfilm Ltd.) Alle stykkene relatert til Battle of Endor er forøvrig noe av det mest gjennomførte og engasjerende Williams skrev for denne Star Wars-trilogien. Verdt å ta en ekstra lytt.
