Jaws 2 er en skjult perle i legenden John Williams sin filmografi. Istedenfor å hvile på sine laurbær og bare resirkulere alt materialet fra første «Jaws», utvider Williams det tematiske universet betraktelig i denne oppfølgeren.

williams

John Williams i studio, 1978 (Bilde: Warner Bros)

Et større orkester og flere nye tema og motiver gjør Jaws 2 til en vakker men farlig undervannssymfoni. Høydepunktet er kanskje End Title/End Cast som byr på en utrolig vakker og nostalgisk avslutning til drøye 40 minutter med ellers ganske nervepirrende terror. Fugen fra «Tourists on the Menu» er også et høydepunkt.

Williams maler med en mye bredere fargepalett denne gangen, og benytter symfoniorkesterets fulle potensial til å dekke lerretet. Selvfølgelig dukker også det kjente to-noters haimotivet opp ved flere anledninger, og denne gangen har det fått ekstra muskler der også messingblåserne ofte blir med på moroa.

Hør den på Spotify

Dette er en vakrere, mer forførende, skumlere, og farligere «Jaws» enn den første! En symfoni som utmerket står på egne ben selv om du aldri har sett filmen.

Om forfatter

Relaterte artikler