Prometheus – Ildens dikt, har Skrjabin navngitt symfonien. I gresk mytologi skapte Prometheus menneskene. Han ga dem også ilden, etter å ha stjålet den fra gudene på Olympus. Som det nevnes i programomtalen tar musikken for seg hele reisen fra «mystikkens urmørke til bevissthetens ekstatiske opplysning», som gir assosiasjoner til hvordan Prometheus også utvidet horisonten for menneskene ved å gi dem ferdigheten til å bruke ild.

Partituret har også en egen stemme for lysorgel. Skrjabin var kjent for å ha synestesi, altså at et sansesinntrykk av en type gir en reaksjon fra en annen sans. Eksempelvis kan noen «smake ord», eller som i Skrjabins tilfelle, se lyder og toner. Hver tone eller toneart gir et eget fargeinntrykk, og Skrjabin prøvde her å notere hva han så i partituret. Dette var del av hvordan han eksperimenterte med å smelte sammen ulike kunstarter og uttrykksfrormer. Lysorgelet har sjelden blitt benyttet når Prometheus har blitt spilt. Men i Oslo denne uken spares det ikke på noe, og et spesialbygget lysorgel er på plass. Fargene og lysspillet du som publikumer ser er basert på partituret og Skrjabins egne notater. I tilegg til selve orgelet vil også salen bades i fargefullt lys som en del av fremføringen.

Skrjabin, Wagner og Stravinsky i Oslo Konserthus

Selve verket er i seg selv verdt å oppleve, med en virtuos og komplisert pianostemme. Stemmen spilles denne uken av solistpianist Kirill Gerstein. Også musikalsk blir det en fargerik reise basert på ukonvensjonelle skalaer og Skrjabins egne «mystiske akkord». Alt i alt en musikalsk opplevelse helt utenom det vanlige som vil være minneverdig både for den klassiske novisen og den mer garvede publikummer.

Symfonien spilles 6. september og 7. september i Oslo Konserthus, kl 19 begge dager. I tillegg til Skrjabins 5. spilles også Fyrverkeri og Igor Stravinskij, mens torsdag spilles i tillegg en suite av Richard Wagners Parsifal. Se Oslo-Filharmoniens nettsider for mer informasjon og billettbestilling

Innlegget Sammensmelting av sanser i Skrjabins 5. symfoni med Oslo-Filharmonien dukket først opp på Allegretto.

I kveld spilles den syvende og åttende symfonien. Spesielt den syvende har en spesiell betydning for undertegnede og er også tett knyttet opp mot navnet til denne nettsiden. Det er en lengre historie vi får komme tilbake til senere.

Konsertene går for fulle hus og på søndag har også resten av byen – og landet – mulighet til å ta del i festlighetene. Da skal Aftenposten streame den siste konserten live, hvor orkesteret, med kor, spiller Beethovens 9. symfoni. Vel verdt å få med seg en søndag kveld! Konsertstart er kl 19.00.

Utover høsten skjer det mye spennende både i Oslo og andre steder i landet. Vi ser frem til en høst med minneverdige musikalske opplevelser!

Her er en spilleliste med alle Beethovens symfonier, innspilt av London Symphony Orchestra dirigert av Josef Krips (innspillingen er fra 1960, men er fremdeles populær):

Innlegget Beethoven inntar Oslo dukket først opp på Allegretto.

SCORE er et konsertkonsept med musikk hentet fra den enorme sjangeren dataspill representerer. Gjennom over 30 år med kjente og kjære spillserier har det også blitt skrevet store mengder musikk som skaper assosiasjoner til altoppslukende spillopplevelser med fantasiverdener, fjerne galakser, alt for spretne rørleggere og mer til, på lik linje med hvordan vi assosierer musikk med film. Borte er enkle 8-bits lydspor fra spillenes spede barndom, her får du istedet musikken servert av et fullsatt symfoniorkester på 100 personer!

Konseptet har vært satt opp i Norge tidligere, med både Trondheim Symfoniorkester og Bergen Filharmoniske Orkester, men dette blir første gang med Oslo-Filharmonien.

På programmet står blant annet MegaMan, Halo, Skyrim, Assassins Creed, Nobuo Uematsus musikk til Final Fantasy, Gustavo Santaolallas musikk til The Last of Us, for å nevne noe. Konferansier er Orvar Säfström.

Dirigent for kvelden er Torodd Wigum, en av Norges dyktigste og mest allsidige dirigenter, som også tidligere har dirigert SCORE-konserter.

«Jeg har spilt lite dataspill selv, så da jeg dirigerte «SCORE» første gang med Trondheim Symfoniorkester, åpnet det seg en litt ny verden for meg. Og etter den konserten, med reaksjonene fra publikum og stemningen i salen, forsto jeg for alvor hvilken formidlingskraft denne musikk innehar.

Responsen hos publikum var minst like stor da jeg dirigerte SCORE i Grieghallen med Bergen Filharmoniske Orkester i fjor, og jeg gleder meg stort til å få være med på konsertene i Oslo Konserthus med Oslo-Filharmonien i desember! Spillmusikk appellerer til et stort publikum. For å si det enkelt: liker man filmmusikk, så liker man også spillmusikk!», forteller Torodd Wigum til Allegretto.

En ting er sikkert: Dette er verdt å få med seg!

Torodd Wigum dirigerer SCORE i Oslo i desember. Copyright: Torodd Wigum

Innlegget Spillmusikken inntar Oslo i desember dukket først opp på Allegretto.

Allegretto var så heldige å få ta en prat med sjefdirigent for Oslo-Filharmonien, Vasily Petrenko tidligere i år. Her forteller han om ideer for tiden fremover med orkesteret og hvordan de fleste av oss har mer kjennskap til klassisk musikk enn vi kanskje er klar over

Vasily Petrenko er nå inne i sin tredje sesong som sjefdirigent for Oslo-Filharmonien. Den profilerte dirigenten, som også er sjefdirigent for Royal Liverpool Philharmonic Orchestra, har gjennom de siste årene satt sitt preg på det norske hovedstadsorkesteret, både i kommunikasjonen med publikum, men også blant musikerne selv.

«For meg har den store forandringen vært at vi nå er mer åpne. Hvis orkesteret ønsker å uttrykke følelsene deres, enten individuelt eller som en gruppe, nøler de mindre enn før. Da jeg kom hit – og jeg sa dette åpent til orkesteret, klarte jeg ikke tyde om de virkelig nøt å spille eller om de kun var ute etter å treffe alle notene. Jeg mener det viktigste er følelser, det er det vi bringer til verden, og det gjelder all slags musikk. Når du hører på musikk tenker du vanligvis ikke over hvordan musikken er oppbygd eller hvem som spiller hva, bare yrkesmusikere gjør det. For vanlige folk er det følelsene som er viktigst og dette er noe jeg nå mener vi har oppnådd,» forteller Petrenko.

Dette er dog ikke den eneste forandringen Petrenko ser etter han inntok rollen som sjefdirigent.

«Vi spiller et bredere repertoar nå, iblant inkluderer vi noe visuelt sammen med musikken. Nylig hadde vi til og med en sandkunstner her.

Vi har også utvidet vår satsing på de yngre. Jeg tror hele organisasjonen nå innser at vi er her for alle i byen, ikke bare de veldig selektive, som vi selvfølgelig også er her for og setter stor pris på, men vi er her for alle. Hvem som helst kan komme og ha det fint på konsert!»

«Ni av ti melodier har klassiske røtter»

En meget attraktiv gruppe konsertgjengere er det store antallet studenter i Oslo. Med et totalantall på flere titalls tusen er studenter en vesentlig del av innbyggermassen i Oslo, men ikke like sterkt representert på klassiske konserter. Et spørsmål er om Petrenko tror det følelsesmessige uttrykket han har fått frem i orkesteret kan forsterke koblingen mellom publikum og musikere, slik at også nye publikumere lettere blir trukket inn i musikken og konsertopplevelsen.

«Jeg håper det. Et aspekt er selvfølgelig musikken, et annet er å komme på en konsert sammen med et veldig stivt og konservativt publikum hvor man blir sett ned på for å juble for mye. Jeg tror ikke det er noe som skjer her og jeg vil selvfølgelig ønske alle studenter hjertelig velkommen.»

Det virker likevel som om tanken på å dra på en klassisk konsert for noen virker litt «skummel», enkelte har også uttrykt forestillinger om at de må ha en viss forkunnskap om musikken for å kunne ha glede av en klassisk konsert.

«Du trenger ikke ha noen forkunnskaper», sier Petrenko. «Mange folk tror det er en lang rekke tradisjoner man må innfinne seg etter som publikumer, men det er det ikke. Utenom at man skrur av mobilen, hvertfall setter den på lydløs».

Petrenko forklarer også hvordan de fleste av oss egentlig kjenner til klassisk musikk, uten at vi vet det selv.

«Plukk opp telefonen din og spill av hvilken som helst låt. Ni av ti melodier vil trolig ha klassiske røtter. Så vi kjenner klassisk musikk, bare innser det ikke.»

Foto: Mark McNulty/EMI Classics

En ting er hva man gjør for å påvirke publikum når de allerede er i stolene, en annen er å få dem dit i utgangpsunktet. I en by med et enormt antall arrangementer og kulturelle tilbud må man jobbe hardt for å skille seg ut i mengden. Petrenko avslører at orkesteret jobber med flere ideer for å nå ut til studenter og et yngre publikum, slik at det å gå på en klassisk konsert skal bli enda mer tiltalende.

«Vi ser på hvordan vi kan gjøre konsertene enda mer tilgjengelig for studentene. Selv har jeg noen ideer blant annet om hvordan vi kan la studenter få tak i de beste setene i salen til en god pris, ikke kun seter langt bak i salen. Forhåpentligvis kan slike tilbud trekke inn noen nye publikumere.

Det vil også bli konserter med filmmusikk, blant annet med John Williams snart. Vi gjør konserter med et stort spekter av musikere, konserter i samarbeid med band, utendørskonserter, det er mange ideer om slike arrangementer. Jeg planlegger late night-konserter for studenter og et yngre publikum. Kanskje fredager klokken 9 på kvelden, muligens hvor du også kan ta med deg en drink inn i salen? Her også vil musikken være mer lounge-type musikk, ikke noe veldig seriøst og du vil kunne slå av en prat med musikerne etterpå. Dette er en ide jeg ser på hvor jeg også setter pris på tilbakemeldinger og innspill.»

Ut fra dette er det klart at for alle som ønsker å ta et dykk ned i symfonisk musikk, vil det være mye å  velge i mellom. Fra et publikumsperspektiv er det veldig spennende å høre alle ideene og tankene rundt nye vrier på konsertopplevelsen, noe som tydelig viser at orkesteret er veldig interessert i å invitere inn stadig nye publikumere til å nyte den opplevelsen det faktisk er å se 100 elitemusikere gjøre det de kan best!

Klassiske toner gjennom film og spill

Samtidig, hvis man er en nykommer til klassisk musikk og har lyst å bli bedre kjent med musikken, kan det å finne et utgangspunkt være en utfordring. Petrenko har noen gode tips til hvor man kan begynne.

«Det er så mange steder man kan starte. Du kan for eksempel starte med Nøtteknekkeren, forskjellige stykker av Strauss, og du kan til og med starte med The Beatles som nå er ansett som klassisk.

Eller du kan starte med lydsporet til eksempelvis Avatar, skrevet av James Horner som tragisk døde for kort tid siden. Jeg dirigerte faktisk premieren av hans dobbelkonsert for fiolin og cello. Dette er klassisk musikk skrevet av en komponist i vår tid. Samme med John Williams, som fremdeles lever, hvis du hører på musikken fra for eksempel Jurassic Park vil du høre ordentlig skrevet klassisk musikk.

Til venstre: John Williams (foto: JWFan.com)
Høyre: James Horner (foto: Sylvia Wells)

Videre kan du også gå til det meste av dagens dataspill. Du kan starte med gamle strategispill som Heroes og gå videre til Civilization som har mye musikk! Fallout 4 har store mengder klassisk musikk, The Last of Us har også mye god musikk, det samme med The Witcher 3, bare for å nevne noen.

Men du er ikke i en konsertsal, du er i aksjon i spillet. Vi er omringet av klassisk musikk, vi bare innser det ikke.»

Petrenko forlenget nylig kontrakten sin med Oslo-Filharmonien til 2020. Vi ser frem til å se hva mer han har i ermet for det norske publikum i årene fremover. Neste konsert for dirigenten med Oslo-Filharmonien er torsdag 04.02 og fredag 05.02, da med blant annet Sjostakovitsj’ femte symfoni. Dette er en fascinerende komposisjon både musikalsk, men også fra et historisk perspektiv. En perfekt mulighet for å bli bedre kjent med orkesteret og et høydepunkt av musikk fra det 20. århundre. Ta med deg vennegjengen og nyt opplevelsen!

Innlegget Vasily Petrenko: «Vi er omringet av klassisk musikk» dukket først opp på Allegretto.

Vasily Petrenko is now in his third season as chief conductor of the Oslo Philharmonic Orchestra. The prolific conductor, who also serves as principal conductor of the Royal Liverpool Philharmonic Orchestra, has over the last few years managed to make his own imprint on the Norwegian orchestra, both in connecting with the audience, but also within the ranks of the musicians.

«For me, the major change is that we’ve become much more open. If the orchestra wants to express their emotions individually and as a group, they hesitate far less than it used to be. When I came – and I said this to the orchestra openly «I cant’t understand, do you enjoy it? Or are you only seriously trying to conquer all the notes?». I think the most important part is emotion, this is what we bring into the world. And it’s about music, any sort of music. If you listen to music you don’t think usually, how it’s built up and who plays what. Only professionals do that. To regular people, emotions are the most important thing and that is something I think we have now achieved.

But this is not the only way Petrenko thinks the orchestra has changed since he took over the reins.

 «We do broader repertoire now, we some times do visuals along with the music, recently we even had a sand artist here. 

We are also expanding our program for the young. I think the whole organisation now realize that we are here for all the people here, not only the very selective audience, whom we of course are for and value a lot, but we are for everyone. Everyone can come and enjoy a concert!»

An attractive group of potential concert goers for the orchestra is the large number of students in Oslo.  Totalling in the tens of thousands, students make up a significant amount of the city’s population, yet still aren’t a very large part of the regular audience at classical concerts. I was curious if the emotional expressiveness Petrenko has brought out in the orchestra, in his mind also can make it easier for new audiences to connect with the music and the classical concert experience.

«I hope so. One part of course is the music, another is coming to a concert along with an uptight and extremely  conservative audience, who might look down on you for cheering too much. But I think here that’s not the case and I would of course invite every student to come.»

Still for many people the idea of attending a classical concert seems daunting, many expressing that they know nothing about such music and seem to be under the impression that they need to be «in-the-know» to be able to enjoy a classical concert.

«You don’t need to know anything beforehand», says Petrenko. «Many people think there are a lot of traditions that need to be adhered to in the audience, but there isn’t any. Except turning off your mobile phone, at least the sound.»

Petrenko continued to explain how most of us really do know classical music even if we’re unaware of it.

«Pick up your phone, and play any tune. Probably in 9 out of 10 melodies will have classical roots. So we do know classical music, we just don’t want to accept it, in many ways.»

Foto: Mark McNulty/EMI Classics

One thing is what happens when the audience is already in their seats. But in a city which has an astounding amount of cultural events to offer, one has to make a real effort to stand out in the crowd. Petrenko reveals that the orchestra is working hard with ideas that will cater to the diverse tastes of students and younger audiences to make going to a classical concert even more appealing.

«We’re also thinking of how to make it even more accessible for the students. I have some ideas, for example related to how students can get hold of the prime seats for a discount, not only the seats somewhere in the back. Hopefully with offering that we can attract some new audience members.

There will also be concerts of movie music with music of John Williams coming up. We’re doing various contemporary music concerts together with different musicians, rock bands some time, open air concerts, there are plenty of plans for things like this. I’m planning to do late night concerts for students and a younger audience. Maybe starting Friday night at 9 and perhaps even you can bring your drink into the hall? Again more of lounge type music rather than something very serious and you will be able to have a chat with the performers. That is an idea I’exploring and hope will be attractive and I would appreciate feedback on this.»

It is quite clear that anyone interested in exploring the vast world of symphonic music has a lot to choose from in the time to come. From an audience perspective it is refreshing and exciting that there are so many ideas being worked on, each bringing something new to the table, clearly showing an intention of inviting new people to come and enjoy the immersive experience of watching over 100 elite musicians excel at their craft.

At the same time, if you are a newcomer to classical music the task of finding a starting point can be a challenge. Petrenko here has some good advice to get you started.

«Oh, there are so many places to start. You could probably start with something like The Nutcracker, various pieces by Strauss, but you could also go to things like The Beatles, who are considered classical now. 

Or you could go to the soundtrack of for instance Avatar, by James Horner who sadly died not long ago. I actually conducted the premiere of his double concerto for cello and violin. This is classical music from a present day composer. Same thing if you look at John Williams who is still alive, if you listen to the music from Jurassic Park for example, it’s properly written classical music.

Left: John Williams (photo: JWFan.com)
Right: James Horner (photo: Sylvia Wells)

Next, you can also go to most of modern computer games. You can start off with old strategy games like Heroes and then to Civilization which as plenty of music! Fallout 4 has a lot of classical music, The Last of Us has a lot of good music and also The Witcher 3, to name a few.

But you’re not in a concert hall listening to the pieces, because you are in action. We are surrounded by classical music, we just don’t realize it.»

Petrenko recently extended his contract with the Oslo Philharmonic Orchestra until 2020. We look forward to discovering what more he has in store for Norwegian audiences in the years to come. Next concert for the conductor with the Oslo Philharmonic comes this Thursday and Friday. A concert featuring among other things Shostakovich’ 5th symphony. A very fascinating piece both musically and historically. This is a perfect opportunity to get to know the orchestra and a highlight of 20th century music. Bring your friends and enjoy the show!

Innlegget Vasily Petrenko: «We are surrounded by classical music» dukket først opp på Allegretto.

Mens julestemningen kommer krypende for de fleste av oss, var det en litt annen tematikk som ble utforsket i gårsdagens konsert i Oslo Konserthus. Trollmannens læregutt av Paul Dukas og Vårofferet av Igor Stravinsky. Begge disse omhandler magi og noe overnaturlig, men du verden så forskjellige stykker!

Magi over styr

Trollmannens læregutt er for den gemene hop mest kjent fra Disneys Fantasia fra 1940, med selveste Mikke Mus som læregutten. Det velkjente temaet starter lekende lett i fagott, i det læregutten så smått begynner å leke med magi. Etter hvert som stykket utvikler seg blir lydbildet stadig mer massivt og temaet kastes rundt i orkesteret mens kaoset tiltar og læregutten mister kontrollen. Dette er musikk som maler sitt eget bilde helt på egenhånd og jeg er sikker på at det i Oslo Konserthus i går var over tusen ulike fortellinger som utspant seg hos alle som satt i salen, oppslukt av et orkester som formidlet hver detalj med fremragende presisjon.

Professor i musikkvitenskap Erling Gulbrandsen, fortalte før konserten litt om hvert stykke. Spesielt for de som er nye i klassisk-verdenen var dette en fin måte å gi publikum et innblikk i hva som var i vente og som satte den riktige tematikken og bakgrunnen for musikken.

Tilbedelse av Jorden og offerdans i Vårofferet

Vårofferet er et helt annet dyr enn Trollmannens læregutt på alle plan. Sistnevnte med et fengende tema som man lett får tak på gjennom hele stykket og Vårofferet i andre enden med et spekter av rytmiske elementer som formidler en brutalitet og råskap som utgjorde en fantastisk effektiv kontrast i gårsdagens konsert.

Stykket ble urfremført i Paris i 1913. Forestillingen har gått inn i historiebøkene, ikke for en overveldende positiv mottakelse, men snarere for de opptøyene som oppstod i salen. Det ble meldt om slagsmål mellom tilskuerne, mellom de som ble støtt av musikken og den radikale ballettkoreografien, og tilhengerne som likte det nye og utradisjonelle verket hadde å by på.

For min egen del var dette første gang jeg hørte stykket fremført og jeg ble fascinert av den brutaliteten som gjennomsyret mye av musikken, men samtidig har det en detaljrikdom og perfeksjon i balansen mellom instrumentene som likevel er både sofistikert og gjennomtenkt. Første halvdel er en tilbedelse til Jorden, mens andre halvdel omhandler hvordan en stammejente melder seg frivillig som ofring til gudene og danser seg til døde. Ulike rytmer i orkesteret på samme tid, tidvis tordnende slagverk og mye bruk av dissonans får frem bilder av den fysiske og overnaturlige verdenen som møtes og river i hverandre, mens stammejenta danser stadig mer ekstatisk før hun faller om og dør.

Som vi ser, to veldig ulike vinklinger på magi og overnaturlige fenomener. Men du verden for en opplevelse! Alt dette var pakket inn på en drøy times konsert. Ingen slagsmål eller opptøyer, bare en veldig mektig musikalsk begivenhet!

Innlegget Førjulstoner om trollmenn og ofring dukket først opp på Allegretto.