Den nå 86 år gamle komponisten har tidligere sagt han føler seg for gammel for slike langturer, men han har nå altså bestemt seg for å ta turen over dammen. Først ut er London, hvor Williams dirigerer London Symphony Orchestra i det som blir en fullsatt Royal Albert Hall. Konserten går av stabelen 26. oktober og ble utsolgt på under en halvtime. Sist gang Williams holdt en konsert i London var i 1998!

Nå har det derimot blitt annonsert at dette ikke blir eneste stopp i Europa. En uke senere, nærmere bestemt 3. november og 4. november, dirigerer Williams Wiener Filharmonikerne. Med seg har han også cellist Johannes Moser og programmet blir en god blanding av kjente og kjære Williams-komposisjoner.

Mer informasjon om konserten i Wien finner du på nettsidene til Musikverein. Dato for når billetter blir lagt ut for salg er enn så lenge ikke kjent.

Innlegget John Williams kommer til Europa dukket først opp på Allegretto.

Regi var av Chris Columbus, kjent fra filmer som Alene Hjemme og Bicentennial Man. På musikksiden ble først James Horner spurt om å skrive musikken, men han var opptatt med Ron Howards A Beautiful Mind i tillegg til familieforpliktelser. Columbus hev seg rundt og spurte filmmusikkens Grand Old Man, John Williams, og fikk, heldigvis får vi si, et ja.

Det musikalske hovedtemaet i filmen er dedikert Harrys snøugle Hedvig. Dette temaet har gått inn i filmhistorien som et av de mest gjenkjennbare melodiene, og for Williams sin del føyer det seg inn i rekken av minneverdig musikk han har skrevet, i alt fra Star Wars, Indiana Jones og E.T. Hedwig’s Theme fungerer som et slags overordnet tema for hele den magiske verdenen som 11 år gamle Harry oppdager etter å ha bodd med sin mildt sagt ufine onkel og tante siden foreldrenes død ti år tidligere. Det gjenspeiler mye av den forbløffelsen og rett og slett magiske ferden Harry begir seg utpå når trollmannsverdenen og magiskolen Galtvort åpenbarer seg.

I tillegg til dette finner vi også flere andre sterke temaer, som Rumpeldunk-temaet, med fanfare-aktige trompeter som kan minne om noe av Williams’ musikk for OL opp gjennom tidene. Williams har også skrevet et nydelig «vennskapstema» som dukker opp gjennom filmen, og mest fremtredende i siste scene hvor temaet runder av filmen idet Galtvortekspressen drar mot London etter endt skoleår.

Innlegget Soundtrack-fredag: Harry Potter and the Philosopher’s Stone (2001) dukket først opp på Allegretto.

John Williams i studio, 1978 (Bilde: Warner Bros)

Et større orkester og flere nye tema og motiver gjør Jaws 2 til en vakker men farlig undervannssymfoni. Høydepunktet er kanskje End Title/End Cast som byr på en utrolig vakker og nostalgisk avslutning til drøye 40 minutter med ellers ganske nervepirrende terror. Fugen fra «Tourists on the Menu» er også et høydepunkt.

Williams maler med en mye bredere fargepalett denne gangen, og benytter symfoniorkesterets fulle potensial til å dekke lerretet. Selvfølgelig dukker også det kjente to-noters haimotivet opp ved flere anledninger, og denne gangen har det fått ekstra muskler der også messingblåserne ofte blir med på moroa.

Hør den på Spotify

Dette er en vakrere, mer forførende, skumlere, og farligere «Jaws» enn den første! En symfoni som utmerket står på egne ben selv om du aldri har sett filmen.

Innlegget Soundtrack-fredag: Jaws 2 (1978) dukket først opp på Allegretto.