Samarbeidet mellom Jerry Goldsmith og regissør Joe Dante ga oss «Gremlins», «Explorers», «Matinee» og mange andre soundtracks. Det siste de laget sammen før Jerry Goldsmith døde var «Looney Tunes: Back in Action».

Musikken er stappfull av musikalske referanser til gamle Looney Tunes-spor, men også til Jerry Goldsmiths egen musikk. Vi anbefaler spesielt sporet «Car Trouble» som demonstrerer Goldsmith sin evne til å skrive fengende actionmusikk.

Innlegget Soundtrack-fredag: Looney Tunes Back in Action dukket først opp på Allegretto.

Komponist John Williams ble faktisk Oscar-nominert for to verk for året 1977. Den ene er Star Wars, og den andre er Close Enouncters, eller Nærkontakt av Tredje Grad som den heter på norsk. Begge er verdt å studere, lytte til og nyte den dag i dag.

Close Encounters er et majestetisk, grandiost verk. Tidvis er det skremmende, med atonale deler inspirert av konsertmusikk fra 60-70-tallet, men det nå kjente fem-noters-motivet til romvesenene fungerer også som en slags vennlig, betryggende hilsen. Williams hadde visstnok over 100 kombinasjoner av fem noter som han spilte for Steven Spielberg før de ble enige om det berømte «signalet».

Det klare høydepunktet er den episke (i ordets rette forstand) finalen der alle motivene og temaene når et klimaks, og fem-noters-motivet får en skikkelig workout av messingblåserne.

Innlegget Soundtrack-fredag: Close Encounters of the Third Kind dukket først opp på Allegretto.

Filmen er en filmatisering av boka Space Vampires,  og kom ut i 1985. Den var en del av satsingen til Cannon Group på litt dyrere filmer enn de billige B-filmene de var kjent på frem til det tidspunktet.

Henry Mancini

De hyra inn Poltergeist-regissør Tobe Hooper, og den legendariske Hollywood-komponisten Henry Mancini som folk flest forbinder med jazz og komedier. Han gledet seg over å kunne gjøre en høybudsjetts-sci-fi film, og leverte noe av sin beste musikk for film. Dette er storslåtte greier; en fantastisk marsj som hovedtema, og noen crescendoer av bibelske proporsjoner.

Filmen dreier seg om en rominvasjon av vampyrer. Jepp, du leste riktig.

Her legger vi ved en suite, og hovedtemaet:

Innlegget Soundtrack-fredag: Lifeforce (Henry Mancini) dukket først opp på Allegretto.

Basil Poledouris i studio

Poledouris, som dessverre døde i 2006, blandet synthesizere og symfoniorkester for å gi lyd til dystopiske Detroit og byens ufrivillige, metalliske helt. Robocop selv fikk et usedvanlig fengende marsj-tema, tydeligst hørt i sporene «Across the Board» og «Rock Shop».

Men han sparer heller ikke på det menneskelige, og i «Murphy Goes Home» blir musikken brått veldig følelsesladd da Robocop begynner å skjønne tegninga om hvem han var før han fikk livet sitt stjålet av det turbokapitalistiske Omni Consumer Products.

Innlegget Soundtrack-fredag: Robocop (1987) dukket først opp på Allegretto.

Med bruk av samples og steel drums i tillegg til symfoniorkesteret gjør Goldsmith det han så ofte gjorde: skaper et unikt og interessant lydbilde.

Denne suiten varer 17 minutt og er mer enn verdt å høre gjennom. Underholdende fra start til slutt. Albumet er dessverre ute av produksjon, men du kan sikkert finne det på ebay.

Oppdatering: Intrada Records har faktisk utgitt en utvida versjon av albumet, som fremdeles er i salg.

Innlegget Soundtrack-fredag: Deep Rising (1998) dukket først opp på Allegretto.

Foto: Olivier Strecker, CC BY-SA 3.0,

John Carpenters skrekk-klassiker fra 1982 floppet på kino, mye på grunn av konkurransen fra E.T. det samme året. Folk ville heller se en feelgood-historie om romvesen istedenfor en grusom skrekkfilm.

Etter hvert som årene har gått, har The Thing fått en ny vår og blitt en klassiker i sin sjanger. Det er en nervepirrende psykologisk sci-fi thriller med godt skuespill av blant annet Kurt Russell og Keith David, regissert med stødig hånd av Carpenter.

Istedenfor å lage musikken selv, slik John Carpenter ofte pleier å gjøre, leide han inn Ennio Morricone. Men samarbeidet var ikke knirkefritt, og ikke all musikken ble brukt i filmen.

Resultatet er uansett fengslende. Med synthesizer og sparsom bruk av orkester klarer Morricone virkelig å lage en uhyggelig stemning som kommer til å bli med deg lenge etter du har hørt musikken.

Deler av musikken til The Thing ble brukt i nylig utgitte The Hateful Eight som går på kino i skrivende stund.

Innlegget Soundtrack-fredag: The Thing (1982) dukket først opp på Allegretto.

Goldsmith dropper sine vanlige synthesizer-loops og samples og går for et hundre prosent akustisk arrangement denne gangen. Han benytter seg av et stort symfoniorkester, og en perkusjonrekke av like betydelig størrelse.

Jerry Goldsmith i studio.

Hovedtemaet kunne nesten vært nasjonalsangen til USA, så heftig og følelsesladd er den med patriotisk glød at du nesten får lyst til å gjøre en salutt til nærmeste flagg (men bare nesten).

Actionstykkene kommer fort og hardt i Air Force One, med «The Hijacking» som et høydepunkt. Iskalde strykere stikker som rytmiske dolker mens messing og perkusjon bygger seg gradvis opp. Stravinsky ville vært stolt! Den høytflyvende actionmusikken i «Free Flight» er også verdt å merke seg. Goldsmith bruker nesten orkesteret som et eneste stort slaginstrument.

Jerry Goldsmith sa «aldri igjen» etter å ha skrevet Air Force One, og grunnen til det er at han kun fikk én uke på seg til å erstatte komponist Randy Newman (sanger og komponist til Toy Story, et pussig valg til Air Force One) når hans musikk viste seg å ikke funke til filmen. Å skrive og spille inn denne musikken på ei uke er en umenneskelig bragd.

Innlegget Soundtrack-fredag: Air Force One (1997) dukket først opp på Allegretto.

Elmer Bernstein (ingen relasjon til Leonard) er kanskje mest kjent for sine westerns, deriblant musikken til The Magnificent Seven, men musikken til Heavy Metal er mye mer i samme opera-stil som Star Wars. Dette er symfonisk musikk på en svær skala med tonnevis av minneverdige motiv og tema.

Heavy Metal er en antologifilm, bestående av flere kortfilmer basert på tegneserier fra det franske sci-fi tegneseriebladet Metal Hurlant, kjent som Heavy Metal i resten av verden.

Høydepunktet i musikken er kanskje «The Flight to the Temple» der krigersken Taarna tar til vingene på en flyvende dinosaur og flyr over et surrealistisk, Moebius-inspirert landskap til ett av de vakreste temaene noensinne komponert for film.

Elmer Bernstein døde dessverre i 2004 men etterlot seg en fantastisk arv med mange gode soundtracks. Ghostbusters, Airplane (Hjelp, vi flyr) og han van en Oscar i sitt siste leveår for Far From Heaven!

Innlegget Soundtrack-fredag: Heavy Metal (1982) dukket først opp på Allegretto.

John Williams i studio, 1978 (Bilde: Warner Bros)

Et større orkester og flere nye tema og motiver gjør Jaws 2 til en vakker men farlig undervannssymfoni. Høydepunktet er kanskje End Title/End Cast som byr på en utrolig vakker og nostalgisk avslutning til drøye 40 minutter med ellers ganske nervepirrende terror. Fugen fra «Tourists on the Menu» er også et høydepunkt.

Williams maler med en mye bredere fargepalett denne gangen, og benytter symfoniorkesterets fulle potensial til å dekke lerretet. Selvfølgelig dukker også det kjente to-noters haimotivet opp ved flere anledninger, og denne gangen har det fått ekstra muskler der også messingblåserne ofte blir med på moroa.

Hør den på Spotify

Dette er en vakrere, mer forførende, skumlere, og farligere «Jaws» enn den første! En symfoni som utmerket står på egne ben selv om du aldri har sett filmen.

Innlegget Soundtrack-fredag: Jaws 2 (1978) dukket først opp på Allegretto.

Istedenfor å lene seg på John Williams sitt materiale fra Superman: The Movie valgte Jerry Goldsmith å skape sitt helt egne lyd-univers.

Han gir Supergirl sitt eget fanfare-tema, legger til et nydelig «love theme» med strykere som svever rundt en robust hornmelodi (i klassisk Goldsmith-stil)  og ikke minst får vi også store doser av den umiskjennelige, rytmiske Jerry Goldsmith-actionmusikken som aldri slutter å underholde. Legg spesielt merke til actionfinalen, The Final Showdown & Victory.

Jerry Goldsmith i studio

Hopp over filmen, hør musikken.  Legg også merke til den fantastiske trompet-seksjonen i National Philarmonic Orchestra som virkelig får boltre seg hver gang de spiller hovedfanfaren.

Heldigvis ligger alt på Spotify!

Innlegget Soundtrack-fredag: Supergirl (1984) dukket først opp på Allegretto.